Sand skole - Troms:

Uteskole - hva og hvorfor


Utviklingsarbeid i forhold til L-97 har ved vår skole for det meste dreid seg om arbeidsmetoder, og hvordan tilpasse og videreføre våre lokalbaserte årsplaner i forhold til L-97. Skolens tilknyttning til Kyst-Samfunns-Prosjeketet (KSP) over 3 år gav tydelig mersmak i forholdet mellom temabasert /prosjektorienterte arbeidsmetoder og bruk av uterommet. Mange lærere oppdaget at de hadde fått utvidet sitt handlingsrom, og at mulighetene for mer variert og spennende undervisningsopplegg hadde økt.
Som pedagogisk overbygning var det naturlig å se bruken av uterommet i forhold til ulike læringsteorier. Særlig har Piaget, Vygotsky, Erikson, Mead og Maslov; vært sentrale pedagogiske bidragsytere under vårt arbeid med pedagogisk fundament for vår bruk av uterommet i undervisningssammenheng. Dette p.g.a. deres elevsentrerte syn på læring og sammenhengen mellom erfaring/konkretisering, motivasjon og selvbildeutvikling. Ved vår skole har vi forsøkt å nytte de ulike læringsteorier i vår undervisning bl.a. ved en økt satsning på bruk av uterommet, da særlig på småskoletrinnet. Dette ble særlig aktuelt i forbindelse med 6-åringenes inntog i skolen.uteskole2.jpg (47516 bytes)


Piagets læringsteorier har vært gjenstand for kritikk opp gjennom årene, særlig hans klare avgrensning av barns evne til desentrering (Donaldson). Han har vært viktig for oss p.g.a hans teorier om hvordan barn lærer ved å knytte ny kunnskap til hva eleven kan fra før(konkret operasjonell metode),for senere å abstrahere ut fra dette. Felles for hans teorier er at en forutsetning for læring ligger i allerede lært kunnskap. Ved å ta i bruk uterommet i undervisningen kan skolen koble kjent konkret kunnskap til ny kunnskap, og dermed være mer i takt med hvordan barn lærer.

Gjennom FALS - prosjektet har Magne Nyborg og hans teorier om sammenhengen mellom lese- og skrivesvake elever og et dårlig korttidsminne/begrepsforståelse fått betydning for vår praksis. Ved å trene inn begreper som rund, lang osv på en konkret måte, økes begrepsforståelsen og evnen til å abstrahere og korttidsminnet bedres vesentlig.
Gjennom bruk av uterommet kan elevenes begrepsforståelse trenes langt mer variert, spennende og presist enn i et klasserom. Elevene kan vises på en konkret måte og abstrahere videre ut fra dette.

Vi har også hentet ideer fraVykotsks arbeidskole i Chicago, som bl.a. har slått ut i verksteds-ped. etter modell av Stord lærerhøgskole. Her er bruk av uterommet sentralt. Elevene henter inn konkret kunnskap vedrørende egne arbeidsprosjekter og bearbeider disse i verkstedet/klasserommet. Erikson/Mead har påvist sammenhengen mellom prestasjon og motivasjon. Ved å ta i bruk uterommet får kunnskapsformidlingen mer relevans til "virkeligheten", og kunnskapen settes inn i en mer konkret sammenheng. Erfaringsmessig er økt trivsel blant elevene en viktig faktor ved bruk av uterommet. Dette er med på å øke motivasjonen hos den enkelte elev, og dermed også prestasjonen.
 Uteskole og L-97

For å begrunne uteskole er det viktig å se hva L-97 sier om bruk av uterommet.
I generell del finner man disse utsagnene:

«Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor
særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig
utvikling. Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene i
naturen og samspillet mellom menneske og natur.»(L-97,s.46)

«Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet,
over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling.»
(L-97,s.48)

L-97 setter klare krav til temabasert undervisning og prosjektarbeid.
Gjenom bruk av uterommet jobbes det nesten utelukkende på tvers av faggrenser, og kunnskapsformidlingen bærer preg av at kunnskap henger sammen. Prosjektarbeidsmetoden inviterer til aktiv kunnskapssøking.
Hva er mer naturlig enn å ta utgangspunkt i ulike kilder i eget lokalsamfunn?
(Forfatternes eget sammendrag og tolkning fra L-97,s.73-84)

«Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente - de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk. Opplæringen må derfor knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. Ferdighetene til å handle, til å gjøre nye erfaringer og tolke dem, må ta utgangspunkt i den forestillingsverden barn, unge og voksne møter utdanningene med.»(L-97,s.29 )

Som det går fram av disse utsagnene har skolen godt belegg i L-97 for sin satsning på bruk av uterommet som del av undervisningen.

Sand skole og uteskole

Vi  har siden 1994 deltatt i Kystsamfunnprosjektet (KSP) sammen med skoler fra 5 andre kommuner i Troms. Bakgrunnen for prosjektet var sviktende rekruttering til hushold, utdanning og arbeid i kystkommunene.
Grunntanken i vårt prosjekt er at det er de kystsamfunn som evner å rekruttere nye hushold som har framtidig livskraft. Hvorvidt folk flytter fra kystsamfunnene, er avhengig av flere ting enn at de får jobb der. Det må tilbys gode livsmiljø for alle i husholdet, hvilket innebærer at bolig, skole, barnehage, fritidsaktiviteter, trivselsskapende tiltak og sosiale forhold blir viktige momenter når det foretas valg av levested. De som kjenner det lokale potensialet best, er de som bor og utfører sitt daglige virke i kystsamfunnene.

Gjennom Sand skole sitt arbeide med KSP har vi beveget oss fra mange idè-stadier til praktiske utførelser og løsninger på utfordringene. Noen av skolens og lokalmiljøets eksisterende aktiviteter har blitt dratt inn i opplegget. Her har man vurdert, foreslått og foretatt endringer i takt med tiden/utviklinga.

Noen av lærerne på skolen har gjennom flere år utnyttet uterommet mer enn andre i undervisninga. Om det er disse lærernes egeninteresse som har dratt i denne retning, skal være usagt, men disse lærerne har uansett sett viktigheten av at dagens unge må bruke naturen mer som erfaringskilde. Teoretisk sett har det hele tiden vært mye å støtte seg til når man brukte uterommet mer enn i tradisjonell skole. Selv om Sand skole ligger landlig til med natur og muligheter på alle kanter, opplever også vi at barna blir mer passive; både i lek og ungdomsaktivitet. Tv, video, data og andre medier har overtatt mye av underholdningsverdien som "uteværing" hadde før.

I og med at vi ikke har noen videregående skole i nærheten, medfører dette at stort sett alle unge mellom 16-20 år må til Tromsø eller andre tettsteder for å få tatt videregående utdanning. Problemet har vært at de desverre ikke har sett muligheten til å flytte "hjem" etter endt utdannelse, og bygda vår gikk ei mørk framtid i møte, med forgubbing og hytteturister. Kystsamfunnprosjektet hadde intensjonen om å være en motvekt til dette, og har til en viss grad også vært det når man ser på det i ettertid.

Skolen har sett viktigheten av å gi den oppvoksende slekt røtter og tilhørighet til natur, miljø og mennesker i lokalsamfunnet vårt. Derfor har en av skolens hovedsatsingsområder i KSP, vært uteskole.

Etter at lærere ved skolen har erfart en del av arbeid med uteskole, valgte vi å lage konkrete planer for gjennomføringa av uteskole på de ulike trinn. Dette skulle også fungere som en idébank for andre lærere, med navn på kontaktpersoner i lokalmiljøet som har sagt seg villig til å bistå skolen med den lokalbaserte undervisninga. Vi valgte å dele planene opp i fire deler: Fisk/havet og fjæra, naturfag/friluftsliv, landbruk/hagebruk, næringsliv generelt. Planen skal oppdateres jevnlig, og konkrete, gjennomførte opplegg settes i en ide´perm; lett tilgjengelig for alle lærere ved skolen. (jfr. Vedlegg 1 – forside KSP plan for Malangshalvøya)

Videreføring av arbeidet

Høsten 1997 skulle KSP-prosjektet avsluttes, men ved vår skole tok vi våren -97 temaet opp til debatt, og bestemte at vi ikke kunne/ville avslutte et arbeid som nettopp var igangsatt. Det ble vedtatt at alle klasser skulle ha uteskole i sine årsplaner, og slik har det blitt.

Etter å ha jobbet med uteskole-ideen over noe tid, var det naturlig å stoppe opp og se seg tilbake. Gjennom personalmøter og halvdager hadde vi en følelse av at implanteringen av uteskoletanken hadde slått gode røtter i kollegiet, da  særlig i småskolen. Gjennom den muligheten som åpnet seg i og  med arbeidet med en utviklingsoppgave som del av LUIS studiet,hadde vi fått en gylden anledning til å undersøke om dette var riktig, og hva som ev.måtte til for at u-skolen skulle komme etter. Gjennom en liten mini kulturanlalyse ville vi kartlegge ståsted for kollegiet, og ha et utgangspunkt å starte det videre arbeidet fra.
 
 

Eksempel på kompetanseheving i kollegiet ved praktisk bruk av uterommet.

Som tidligere nevnt, er det viktig at lærerne selv føler seg trygge på utnyttelsen av uterommet for å kunne utnytte det i undervisninga. Ved Sand skole er vi hvert år så heldige å få studenter i 4 uker. Ei av disse ukene skal studentene overta all drift av skolen, og lærerne skal ikke være til stede. Denne uka blir brukt til felles arbeide som skal være til nytte for elever og lærere i framtida.
I år hadde rektor satt av 1 dag til kurs i lærerprofesjonalitet  i Tromsø ,2 dager til arbeid med ny handlingsplan og 1 dag til kompetanseheving omkring uteskole. Dessverre var rektor syk da uteskole sto på kjøreplanen. På den annen side fikk vi anledning til å observere engasjement og erfaringer blant lærerne uten rektor til stede. Målet med denne dagen, var å gi alle lærere trening i praktisk leirliv, og kunnskap om å preparere et leirområde som elevene skal kunne bruke i framtida. I utgangspunktet skulle vi sette opp et lagstelt med ovn i leirområdet, men ved en rask rådslagning om morgenen, bestemte vi oss for å satse på en lavo i stedet. Presenning hadde vi klar, resten måtte gå på oppfinnsomheten.
Vi kjørte til leirområdet som ligger ved et vann. Derfra gikk vi 400 meter på ski fram til selve leirplassen. Det skulle bli spennende å se hvordan vi i fellesskap løste oppgaven med å lage leir.  Etter en kort rådslagning fordelte vi en del arbeidsoppgaver og satte i gang.
Første måket vi området der lavoen skulle stå. På denne jobben var det 6 stykker. Et par stykker gikk i gang med å lage bål, mens resten begynte med boring av hull i isen og klargjøring til isfiske. Oppsettinga av skjelettet til lavoen gikk rimelig greit. Strekking av presenningen sleit vi litt mer med, men til slutt fikk vi både festet den og tilpasset den til ramma.
Lærere er vel som elever; etterhvert ble det færre og færre som deltok i tillaginga av lavoen. Noen begynte med isfisking, men andre slo seg ned rundt bålet. Praten gikk livlig og det virket som folk trivdes sammen UTENFOR skolebygningen også. Man kunne tydelig se at mange av lærerne ikke var vante turfolk. Initiativet var det så som så med, og f.eks. tildekking av bunnen i lavoen måtte "beordres". Det førte nok til litt irritasjon blant de som sto på hele tida at flere og flere slo seg ned ved bålet før leirplassen var ferdig. En liten bønn om hjelp, og "la oss nå gjøre ferdig dette, så kan ALLE ta pause sammen etterpå", var nok til at vi fikk opp aktiviteten på de fleste. Etterpå samlet alle seg rundt bålet og hadde matpause. Ei trivelig stund som nok var verdifull for alle.
I ettertid ser man absolutt verdien av en slik dag. Vi som lærere er ikke spesielt flinke til å se arbeidsbehov. Hvis en lærer skal gjennomføre et slikt opplegg med en klasse, er det viktig at han/hun kan planlegge alle gjøremål og fordele ansvaret mellom elevene på forhånd.

En dag ute er ikke nok, men vi håper og tror at dette stimulerer og motiverer lærerne til å ØNSKE å bruke uterommet mer i undervisninga. Resultatet så vi forsåvidt med en gang; samme uke benyttet flere klasser  dette området! Vi tror lærerne nå vil føle seg noe tryggere  på det praktiske ved å sette i stand et leirområde vinterstid. Muligens vil ei teoriøkt for lærerne omkring temaet leirliv/gode råd, være på sin plass i den nærmeste tida.
Ei evaluering av denne dagen skal også gjøres, slik at alle deltakende lærere sine synspunkter og ideer blir hørt og tatt hensyn til i det videre arbeidet.

Problemer, utfordringer og muligheter;
«En foreløpig konklusjon»

Etter å ha gjennomført vår lille »mini –kulturanalyse» ved skolen, samt tenkt og vurdert litt selv, har vi følgende momenter vi mener vil kunne være skjær i sjøen eller fyrtårn for det videre arbeidet med uteskole v/Sand skole.

Ekskursjonsmidler
Et generelt fellesstrekk ved dagens skoler er problemet med å  få penger til å strekke til utover det aller mest nødvendige. Ekskursjonsmidler har vært lavt prioritert fra bevilgende myndigheter. Enda mørkere ser det ut til å bli ,da Balsfjord kommune har valgt å ha som mål at leirskole skal være gratis i 7.klasse (forsåvidt prisverdig), men for å finansiere dette, inndra alle ekskursjonsmidler ved samtlige skoler. For å kompensere dette har skolen arrangert kulturkveld til inntekt for ekskursjoner i skolens regi. Foreldre og nærmiljø gav meget god respons på dette, og skolen har styrket sine bånd til lokalmiljøet ytterligere.

Motivasjon
Det kan være tungt og vanskelig å legge om rutiner og arbeidsmåter for enkelte lærere. Å være enige i teorien  er en ting, og la det få innvirkning på egen praksis er noe annet. Her blir administrasjonens rolle viktig. Gjennom aktivt å trekke lærerkollegiet med på utforming og pedagogiske veivalg for skolen, øker eierforholdet til  skolens handlingsplaner og lærerene vil forhåpentlig få en følelse av at dette er noe man vil selv,  ikke noe som er tredd ned over hodet på en. Elevmotivasjon  er for en stor del avhengig av lærermotivasjon. Det blir ingen uteskole hvis lærere og elever ikke vil og ønsker det.

Foreldres syn på undervisning
Som vi har vært inne på tidligere har foreldre og foresatte stort sett sin referanse kunnskap om skole fra egen skolegang. Det kan oppleves som fremmed og lite eksamensrelevant at
elevene ikke sitter og mottar undervisning i et klasserom slik de husker det fra egen skolegang. Her blir det viktig med et nært og godt samarbeidd mellom hjem og skole. Informasjon og åpenhet blir et nøkkelord. Kursing av foreldre v/ekstern kursholder  kan være en byggestein i dette samarbeidet. Forhåpentlig ser foreldrene en større glede og motivasjon for skolearbeidet, og derved økt kunnskap hos sine barn.

Læreres syn på kunnskap
Å la læreboka styre undervisningen kan være et uttrykk for lettvinthet eller lite oppfinnsomhet,  kan også bunne i et læringssyn som står i kontrast til uteskoleped. Her er det viktig at vi går alle krokveier og tar de grunnleggende diskusjoner på alvor. Ved at evt. uenighet kommer på bordet i prosessen som skaper den lokale læreplanen, unngår vi at de blir liggende og ulme i organisasjonen. I en atmosfære som oppmuntrer til åpenhet, der det er lov å prøve ulike veier mot målet så sant de brukes som et systematisk læringsgrunnlag, kan vi skape pedagogiske debatter der argumentasjonen baseres på konkret erfaringsdokumentasjon og ikke synsing. Dette kan om ikke annet føre til  en kunnskapsdebatt som blir behandlet rasjonelt.

Kompetanse på uteskole
For aktivt å bruke resursene i lokalmiljøet i undervisningen, må du som lærer kjenne til hva som er tilgjengelig, og  ha kompetanse til  å nytte den. For å legge til rette for god læring må veileder ha innsikt i hva han veileder i. Med begrensede midler til skolering blir vår strategi fra et ledelsesperspektiv  å kartlegge kompetansen i kollegiet og forsøke å  la denne komme resten til gode. Mini-kurs og kollegaveiledning blir nøkkelord  her. Det er vanskelig å  ta med elever på isfiske hvis du ikke selv vet hvordan dette foregår. For oss i administrasjonen blir det i tillegg viktig å;
- Ta utgangspunkt i praksis
- Sørge for at kompetanse blir systematisert
- Gjennom felles pedagogiske debatter sørge for at skolen er mentalt og skriftlig forberedt for de evt. endringene det legges opp til ved hjelp av ny kunnskap, strukturer, diskusjoner og meningsforklaringer.

Elevutstyr
Dette er vanligvis intet problem i småskolen. Høgere opp har det vist seg å skape problemer. Gummistøvler er ikke lenger noe selvsagt selv på landsbygda. For å forsøke å oppmuntre elever/foreldre til å investere i klær og utstyr til utebruk, organiserer skolen hvert år en felles overnattingstur for hele skolen uka etter skolestart. Her er igjen nøkkelord som informasjon, samarbeid og åpenhet sentralt.

Timeressurser
Skolen og elever har gjennom mange år vært salderingspost når kommunebudsjettet skal bringes i balanse. Det kreves mye av en lærer hvis han/hun skal være alene
med klassen v/ekskursjoner og annen bruk av uterommet. Vår strategi på dette er å legge timeplanen sammen med kollegiet. Teamsammensetning avgjør administrasjonen, periodeundervisning, timeplan settes opp av det enkelte team i samarbeidd med adm og andre team. Forslagene leveres ledelsen for godkjenning. På denne måten tror vi at vi kan få mer ut av timeresursene som er tildelt skolen, og ikke minst få fram alle synspunkter i planlegginga, samt forståelse for at enkelte organiseringer simpelthen ikke lar seg gjennomføre.

L-97- Tidspress, eksamen og karakterer
L-97 legger sterke føringer på arbeidsmetoder, samtidig som den er meget detaljert og styrende hva angår fagplaner. Lærerplanen er en forskrift, og det må skolen forholde seg til  når den planlegger sin undervisning.
Uteskoletanken er imidlertid ikke å frigjøre seg fra læreplanen, men fra læreboka, og trekke mer relevans inn i  undervisningen. Den enkelte lærer må ta det arbeidet som ligger i å søke kunnskap  og kilder utenfor læreboka. Det er ikke snakk om å gjøre dette hele tiden, men ha et mer bevisst forhold til hva som styrer egen undervisning, og hva som gir de optimale forhold for læring.
Eksamen ligger alltid som et spøkelse i horisonten, ledelsens oppgave blir å støtte lærere som av og til slipper læreboka, men samtidig påse at de nødvendige eksamensforberedelser blir gjort. Vurdering av prosjekt og temaundervisning griper inn i syn på kunnskap og undervisning. Vår strategi på dette har vært gruppeoppgaver og framlegging i plenum.
 På denne måten kan lærerene få et mer bevist forhold til vurdering, samtidig  som de kan hente nyttige tips og informasjon hos hverandre.
 

På Sand skole har vi en egen uteskoleplan som er nedfelt i skolens handlingsplan - altså forpliktende for alt pedagogisk personell ved skolen